Eskedal

Ettersom at jeg innser at det er litt seint å skrive en blogg om livet mitt i garden når jeg allerede har vært her i to og en halv måned, så skal jeg prøve å gi dere som kanskje ikke har fulgt med så godt en kort innføring i mitt liv i grønt, så langt...

Innrykksdagen
Den 7. august ble jeg magisk forvandlet fra en sivil slask til en militær mann. Dagen før hadde jeg brukt mitt privilegium som som ansatt i Thon-hotels, og bodd billig på Thon Hotel Gardermoen. Oppmøtet var nemlig på Gardermoen, før vi ble fraktet til Sessvoldmoen, en leir like i nærheten, for ulike tester... På flyplassen traff jeg min gamle klassekamerat Jørgen KITTELSEN, en jeg gikk i paralell-klasse med på ungdomskolen, nemlig Erik BREISTØL og en kamerat av disse to, Ole PEDERSEN.

Juhu, bekjente som skulle i garden!

Dagen på Sessvold begynte med at vi ble stilt opp på to rekker og snust på av narko-bikkjer. Selv om jeg visste at jeg var ren som en prest, så var det ingen god opplevelse, iallefall ikke når bikkja løper frem og tilbake, og plutselig stopper opp og snuser på buksebeinet mitt! TIPS til alle narkotikamisbrukere som har blitt innkalt til militærtjeneste: DU KOMMER TIL Å BLI OPPDAGET I MILITÆRET! De sjekket til og med støvet i bukselommene etter narko-resten...

Så fulgte blodprøve(som sikkert også ble sjekket fro narkotika), vaksiner, syns-sjekk, hørselstest, tannlege-sjekk og lege-sjekk. Og innimellom, MYE VENTING!

Det lakket mot kveld, og vi fikk melding* om å ta med oss sakene våre og laste opp på bussen. Jeg satte meg selvfølgelig på bussen sammen med de nevnte kjente. Da vi kom til Terningmoen, som ble vårt nye hjem de neste to månedene, ble vi fortalt at alle som var på bussen ville havne i samme tropp.

Juhu, bekjente som skulle i garden, og havnet i samme tropp som meg!

*Melding er den korrekte betegnelsen på en "beskjed". Det er STRENGT FORBUDT å bruke ordet "beskjed" i militæret. "Hvorfor?" lurer du kanskje på? Ikke gidd å spørre engang. Jeg vet ikke, og av og til er jeg ikke sikker på om noen her egentlig vet grunnen, om det i det hele tatt er noen... ^^

Bussen parkerte på utsiden av et stort hus, senere kalt "Gamle-kaserna", og fikk melding om å finne en seng hver... Så jeg gikk med resten av KRS-guttene inn på et rom og ble liggende der resten av rekrutt-perioden på Terningmoen.

Juhu, bekjente som skulle i garden, og havnet i samme tropp som meg og vi skulle dele rom også!


Garde-style
Jeg kunne telle timene jeg hadde vært på min nye leir, Terningmoen, på en hånd før vi ble sendt ned i kjelleren for å "gjøre det" på hverandre... Nei, ikke noe funky shit, men vi skulle klippe hverandre. Nede på vaskerommet i kjelleren lå det to klippe-maskiner. Avstandsregulatorene var for lengst kastet i søpla, og det var bare å kjøre i gang på 1 mm's lengde. Dette ble kjipere for noen er for andre. Jeg var vel ikke den som var mest klar for en grundig saueklipp, men jeg var langt ifra den som hadde det tøffest. Kan blant annet nevne en "hardrock-metall"-type som måtte klippe bort flere år med hår og skjegg. Respekt til han altså... (Han dimmet forøvrig et par uker senere, så man kan si at klippen var relativt bortkastet...)

Men så, hva skjer når man skal klippe godt over 50 gutter med to maskiner, uten at noen av befalet er glupe nok til å tenke på vasking og desinfisering av klipperne? Svaret: GULE STAFYLOKOKKER! Kort fortalt en hud-infeksjon og medførte at halve troppen måtte isoleres i en til to uker. Media-mat? JA! www.nrk.no

Jeg ble ikke rammet av "det gule spøkelset"...

FORTSETTELSE FØLGER HVIS JEG GIDDER!